Små bedrifter har i hovedsak ingen direkte plikt til å rapportere om bærekraft. Kunder, banker og større virksomheter kan likevel be om data. Fra regnskapsår som starter 1. januar 2027 setter EU et tak: rapporteringspliktige selskaper kan som hovedregel ikke kreve mer enn en frivillig standard fra leverandører med inntil 1 000 ansatte. Samle tallene i ett sett, og bruk det hver gang.
1. Hvem kan spørre deg om bærekraftsdata?
Selv uten egen plikt kan du få spørsmål. Klikk på en avsender for å se hva de kan spørre om og hva som begrenser dem.
Fire grupper som kan spørre
2. Hva har endret seg i 2026?
Reglene har endret seg mye det siste året. Dette er status per 1. oktober 2026, slik jeg fant det hos Finansdepartementet, Stortinget og i EUs regelverk.
Fra forenklingspakken til verdikjedetaket
Merk at Norge ikke har gjennomført alt ennå. Lovforslaget er foreslått, ikke vedtatt, så sjekk status før du bygger på det. Åpenhetsloven er en egen lov og er ikke endret av dette.
3. Er du beskyttet av taket?
Svar på fire spørsmål om situasjonen din.
Fire spørsmål
4. Hva bør du samle?
Den frivillige standarden har en grunnmodul med 11 opplysninger. Den omfatter blant annet generelle retningslinjer, utslipp fra egen energibruk (Scope 1 og 2), tall om ansatte og anti-korrupsjon. Les selve standarden før du svarer. Dette er en praktisk liste å starte med.
Åtte ting å samle
- Grunndata: antall ansatte, omsetning og balanse.
- Energiforbruk (strøm og drivstoff), fra fakturaer eller målere.
- Utslipp fra egen drift (Scope 1 og 2), med kilde og metode.
- Avfall, vann og ressursbruk, der det er relevant for deg.
- Antall ansatte, sykefravær og skader.
- Retningslinjer og tiltak dere allerede har.
- Anti-korrupsjon og eventuelle bøter eller dommer.
- Hvem som eier tallene, og når de sist ble oppdatert.
5. Hvordan svarer du uten å bruke uker?
Åpne et råd for å se hva det betyr, et eksempel og hva som skjer hvis du hopper over det. Hvordan du svarer på et konkret skjema, med en svarmal, står i artikkelen om bærekraftsspørreskjema.
Hva det betyr: Før du svarer, finn ut hvem som spør, hvorfor, og hva de må ha. Ofte er et enkelt, ferdig sett nok.
Eksempel: «Hvilket regelverk gjelder spørsmålene, og hva er fristen?»
Hopper du over det: Du bruker tid på å svare på mer enn det som kreves.
Slik gjør du: Skriv en kort e-post, og be om svaret skriftlig.
Hva det betyr: Samle tallene i ett sett, og bruk det mot alle som spør. Det er også tanken bak den frivillige standarden.
Eksempel: Kunde A og banken får de samme tallene, med samme definisjoner.
Hopper du over det: Du får ulike tall og ulike svar til ulike spørsmål.
Slik gjør du: Hold ett dokument eller ett dashbord som er sannheten, og oppdater det på faste tidspunkter.
Hva det betyr: Hvert tall bør ha en kilde og en dato: fakturaer, målere, lønnssystemet.
Eksempel: «Energiforbruk 2025: sum av strømfakturaer, hentet fra regnskapet.»
Hopper du over det: Du kan ikke forklare tallene hvis noen sjekker dem.
Slik gjør du: Noter kilde, periode og hvem som har laget tallet.
Hva det betyr: Gi det som kreves, ikke mer. Det gjelder også personopplysninger om ansatte, som bør beskyttes og ikke deles uten grunn.
Eksempel: Antall ansatte og sykefravær som totaler, ikke navn.
Hopper du over det: Du deler opplysninger som ikke trengs.
Slik gjør du: Gi totaler der det er nok, og se artikkelen om hvem som skal se hva.
6. Hvor kan et dashbord hjelpe?
Mye av tallene finnes allerede i regnskap og lønn. Et dashbord kan hente dem inn og vise dem samlet, slik at du bruker samme sett mot alle som spør. Det er samme tanke som i artikkelen om å koble nettbutikk og regnskap: hent tallene fra systemene du allerede har, i stedet for å taste dem på nytt. Siden ansattdata er personopplysninger, bør du også lese artikkelen om hvem som skal se hva.
- Å anta at du må lage en full bærekraftsrapport.
- Å svare på hvert spørreskjema for seg, med nye tall hver gang.
- Å gi tall uten kilde eller dato.
- Å bygge på et lovforslag som ikke er vedtatt.
7. Hva gjør vi ikke?
Vi gir ikke juridisk rådgivning eller bærekraftsrådgivning, og vi reviderer ikke tallene dine. Vi hjelper deg å samle og vise tall fra systemene du har, og vi viser hvor de kommer fra. Hva som gjelder deg, avklarer du med regnskapsføreren eller en rådgiver.
8. Kilder
Sist sjekket 1. oktober 2026.
- Regjeringen.no, Bærekraftsrapportering (Finansdepartementet).
- Regjeringen.no, Prop. 106 L (2025–2026): Endringer i regnskapsloven mv. (forenkling).
- Stortinget.no, saksgangen for Prop. 106 L.
- Regnskap Norge, EU har vedtatt frivillig standard for bærekraftsrapportering.
- Etisk Handel, Åpenhetsloven.
- Delegert forordning (EU) 2026/1560 (den frivillige standarden). Sjekk teksten i Official Journal.
9. Ofte stilte spørsmål
Etter det regelverket jeg har sjekket, har små bedrifter i hovedsak ingen direkte plikt til å lage en bærekraftsrapport. Regnskapsloven foreslås å gjelde bare foretak med over 1 000 ansatte og over 5 milliarder kroner i omsetning fra regnskapsåret 2027. Kunder, banker og andre kan likevel spørre om data.
En regel i EUs forenklingspakke (Omnibus I) som sier at rapporteringspliktige selskaper som hovedregel ikke kan kreve mer bærekraftsinformasjon fra leverandører med inntil 1 000 ansatte enn den frivillige standarden dekker. Taket gjelder fra regnskapsår som starter 1. januar 2027 eller senere.
En forenklet standard for virksomheter utenfor CSRD, kalt VSME eller Voluntary Standard. Den har en grunnmodul og en utvidet modul, og er laget for å svare på spørsmål fra banker, investorer og store kunder med ett felles sett.
Loven gjelder virksomheter som oppfyller to av tre vilkår: omsetning på minst 70 millioner kroner, balanse på minst 35 millioner kroner eller minst 50 årsverk. Er du under grensene, kan en kunde som er omfattet likevel spørre deg om opplysninger.
Grunndata om virksomheten, energiforbruk, utslipp fra egen drift, antall ansatte og HMS, og hva dere har av retningslinjer. Mye av dette finnes allerede i regnskap og lønn.
Les videre
Dette er den første artikkelen i temaet om bærekraftsdata. Neste viser hvordan du svarer på et konkret skjema.
Slik svarer du på et bærekraftsspørreskjema fra en kunde
Les artikkelen → PersonvernDashbord og personvern: hvem skal se hva?
Les artikkelen → Koble systemerSlik kobler du nettbutikken til regnskapssystemet
Les artikkelen →Se alle artikler i temaet Bærekraft →
Vil du samle tallene dine ett sted?
Kartleggingen er uforpliktende. Den viser hva som kan hentes fra systemene du har, hva det gir og hva det koster.
Book kartlegging